Hallingdal Hundeklubbs første utstilling 6. august 1978 er for lengst over, alt arbeidet og maset er glemt, og en ny utstilling for 1979 er påbegynt.
Vi var vel alle, før utstillingen, både optimister og pessimister, men etterhvert som anmeldelsene strømmet inn og arbeidet begynte, ja da våknet den store sportsånd.
Vi som hadde påtatt oss arbeidet med oppsetting av katalog, etc, utsendelse av mangel- og nummerlapper, korrekturlesning og mye annet, arbeidet under ganske kummerlige forhold. Skrivemaskiner klikket og klakket i kjøkken og stue, papirer fløt overalt. Men allikevel, iveren var til å ta og føle på mesn arbeidet pågikk langt u i de sene timer, kveld etter kveld. Det var sannelig ikke rart at en liten munter replikk resulterte i de helt store latterutbrudd, sliten som en var.
Selvfølgelig ble det kokt kaffe (av en eller annen) og servert etter selvbetjeningsprinsippet, i hankeløse koppper, eller som Inger (Berntsen red.adm) foretrakk, i termoskopp, ja, hun hadde funnet den selv.
Wenche (Hagen Red.adm) og Johan (Stensrud Red. adm) ledet "utsendelsesdepartemente" og arbeidet gikk med liv og lyst, de puttet i konvolutter, skrev merknader, tok ut av konvolutter, slikket på konvolutter så en nesten kunne kjenne lukten av ferskt deilig lim. Heidi (Hagen Red.adm) som var den raskeste på skrivemaskinen skrev katalogside opp og katalogside ned med rare navn og nummer, etter klasser og kjønn uten å foretrekke en mine. Sidsel (Stensrud Red.adm) var postmester med frimerker og portotakst, og bidog med litt limlukt hun også.
Vel, det var slitsomt, men også kjempegøy, vi hadde jo Britt Karin (Grøseth Red.adm) som muntrasjonsråd med 130 anslag i timen og en haug med Shipperker hjemme foruten at hun stod for henting av matriell fra NKK.
Ja det var i sannhet hektiske tider.
Marianne (Dalby Red.adm) stakkar, hadde jeg inntrykk av stod med telefonrøret i den ene handa og blyant og papir i den andre i omtrent halvannen mnd. Skal tro om det ikke var antydning til gnagsår i øra. Men jeg oppfattet det slik som at det bare var gyggelige samtaler, for det var som regel ventetid på maten.
Det var litt fra kontorvirksomheten., men vi drev også litt på det praktiske plan, med mini-mini utstilling på Glitre Stadion for trening av skrivere og ringsekretærer. Det er meget viktig at disse kan sine ting med hensyn til premielister, sløyfer etc
Vi møtte opp med hunder, bord, kritikkblokker, sløyfer og premielister og gamle kataloger, i det hele det som hører til i en utstillingsring.
Hunder av høyst ulik rase og kjønn, blandet, for å få til en klasse (av en eller annen rase) som passet til en gammel slitt katalog. Med undertegnende som instruktør og dommer gikk våre ringsekretærer løs. De dirigerte hunder hit og hunder dit med sløyfedryss. UK, AK, VK, Cert, Bir og alt som hører til, men hvem i all verden kunne forstå noe av dette? Vel, jeg må tilstå at tanken strefet meg "dette går aldri bra". Men i dag vet jeg, den gjengen hadde andre tanker, nemlig "dette skal vi greie", og det gjorde de, på en selvsikker og suveren måte at det var vel ingen som tvilte på om de gjorde riktig.
Dagen før dagen møtte mange på Markedsplassen med gressklippere, river, slegger og spett. Gras ble slått og raket, i ringene som Magne (Rebne Red.adm) på forhånd hadde markert, pæler ble slått ned og tauer strukket. Alt var klappet og klart, det var bare å sette opp dommertelt søndag. Det startet så smått og regne, men det var en eller annnen som foreslo at vi skulle prøveoppsette et teltstativ så det var greit å få opp dagen etter, og takk for det. Telta var utlånt fra NKK, fine greier det, vi hadde stenger til 10 telt, men det var visst ingen som passet sammen. Vel, omsider lykkes det å få satt sammen 5 stativer, men det 6. hva med det? Ved hjelp av noen stenger, kamjern og graving av et par hull i bakken sto det snånn noenlunde, men da steg vannet. Det regnet så det silte. Jan Bergrav sa det om kvelden "jeg har med gummistøvler, så det blir fint vær i morgen", og slik ble det jammen.
Dagen for HHKs opprandt med fint vær og stor spenning med den hektiske virksomheten som hører med. Alle var på plass i god tid, og utstillerne hadde begynt å komme ved inngangen da veterinær Berntsen og Gjengedal i samarbeid med klubbens folk var klare ved inngangen. Innsjekkingen av hunder gikk så fint som det bare gikk an, det oppsto ingen kø eller problemer. Dette gikk fint.
Til oppsatt tid gikk klarsignalet, ringsekretærene kalte inn hunder og kommerne skred til verket. Og de kunne sine ting.
Med stor sikkerhet holdt de tidskjemaet hele dagen. Utstillere og ppublikum koste seg på stoler og pledd og alle hadde hatt en fin dag. Kåringene var satt opp til kl 17, men i og med at dommerne hadde knappet inn, så programmet startet en time før. og en fin utstilling var prikkfritt gjennonmført.
Så var arrangementet over for i år, men tro ikke at vi var ferdige med jobben.
På`n igjen, det var sjekking av kritikker og premielister. Innføring av premiering i tre sett kataloger samt sortering av kritikker og premielister, og endelig kunne vi pakke alt papiret å sende til NKK. Pakken vle veiet på posten til 8 kg. Etter noen uker kom svaret: vår utstilling var anerkjent av NKK!
Som utstillingens leder, og på vegne av styret vil jeg takke alle som var med, fra de yngste (7 år) til de eldste. For helhjertet innsats ved "Hallingdalsutstillingen 78".
Det er ingen sak å være leder for en jobb når man har dyktige og greie medarbeidere! Takk til dere alle.
Vel møtt august 1979.
Knut Helge Pedersen